Trondheimskonferansen 2010 møter kriseåret 2010.
Trondheimskonferansen arrangeres i Trondheim 28. til 30. januar, for attende gang. Norges største fagforeningskonferanse. 550 faglig tillitsvalgte møtes. Oppgave: Hvordan møte kriseåret 2011.
Jeg så Uppdrag Granskning, et fantastisk dokumentarprogram på svensk TV1. Mari-Louise var 61 år, tomlene var ødelagt, de psykiske problemene store. Legen var klar, hun kunne ikke arbeide en dag mer. Mens hun ventet på å få innvilget uføretrygd, fikk hun brev fra forsäkringskassan, det svenske NAV: Hun var arbeidsfør og måtte møte på arbeidskontoret. Mari-Louise tok sitt eget liv. Etterlot seg sykmelding og brevet fra forsäkringskassan på bordet.
Forslag til ny uførepensjonen overlater også her i Norge til saksbehandleren å avgjøre vår restarbeidsevne (dette forferdelige ord), ikke legen. Som sjefen i det svenske NAV sa: Så lenge det kan tenkes en eneste jobb i hele Sverige som Mari-Louise kan tenkes å utføre, så er ikke Mari-Louise syk, men arbeidsledig. Slik er saksbehandlerne pålagt å tenke i Sverige, vil det bli annerledes i Norge?
Stoltenberg er i ferd med å tape den norske sykelønnsdebatten. Det norske folk lar seg ikke overbevise om at dårlig arbeidsmoral er Norges største trussel. Men Stoltenberg kommer ikke til å gi seg. Nyttårstalen og pensjonsreformen bygger på samme tanke: Folk vil ikke arbeide, bare gjennom straff kan velferden opprettholdes. Også ved dårlig helse.
Trondheimskonferansen kommer ikke til å diskutere om vi skal forsvare dagens sykelønnsordning, dagens uføretrygd og beholde barnetillegget til de barna som trenger det mest. Vi kommer til å diskutere hvordan vi skal vinne.
Spekter, arbeidsgiverorganisasjonen for statlige foretak som sykehus og jernbane, vil ikke ha likelønnspott på 3 milliarder. De vil ikke tette lønnsgapet mellom sine sykepleiere og ingeniører, mellom sine hjelpepleiere og industriarbeidere. I sannhet en rørende omtanke for egne ansatte. Med to begrunnelser. 1. Staten bør ikke bruke mer penger. 2. Arbeidstakernes organisasjoner vil ikke bli enige om fordeling av potten.
Trondheimskonferansen 2010 kommer ikke til å diskutere om vi skal ha en likelønnspott, vi forlanger at våre ledere blir enige. Grunnlag: både tette det største lønnsgapet, mellom de med lang utdanning i det offentlige og tilvarende grupper i det private, og løfte de store lavtlønte kvinnegruppene, hjelpepleierne, renholderne, barnehageassistentene. I privat sektor handler det om å få på plass garantiordninger, helst individuelle, som sikrer minst 90 % av industriarbeiderlønn eller andre det er naturlig å sammenligne med. Her faller lavtlønn og kvinnelønn sammen.
Spekter og finansminister Johnsen vil bruke mindre penger. Ingen motkonjunkturpolitikk, ingen krisepakker i 2010, enda mindre i 2011. EU pålegger sine kriserammede land en hestekur. Innstramming i krisetid må gi flere arbeidsløse. Spesielt i industrien. Verdens mest avanserte verkstedindustri,verft og leverandørindustri,verdens mest avanserte og miljøvennlige smelteverks og aluminiumsindustri er i akutt fare. Næringsnøytralitet er å nekte pasienten medisin. Det er ingen vilje til storsatsing på de grønne vekstområdene som vindkraft offshore, solarindustri og industriell bruk av de store norske skogressursene. Langsiktige kraftkontraktene er i det blå. Det varsles heller ingen kortsiktige tiltak som ombygging til gassferjer og framskynding av bestillinger fra for eksempel Kystverket, Kystvakta, Havforskningsinstituttet og Forsvaret, slik Fellesforbundet og Norsk Industri har krevd. Trondheimskonferansen 2010 vil kreve en helt ny, offensiv og grønn industripolitikk og en rak rygg i forhold til EU.
Sykelønn, uførepensjon, arbeidsledighet, industrisatsing og likelønn er kampsakene. Da kreves en sterk fagbevegelse. Etter 1.5.2009 er det fullt lovlig å betale 10 kr i tima i de aller fleste bransjer i Norge. Med EU-dommer som våpen går NHO til sak for å ødelegge vår mulighet til å lovfeste deler av tariffavtalene. EUs vikarbyrådirektiv vil oppheve bestemmelsene i lov og tariffavtaler om faste ansettelser. Dette er den aller største utfordringen. Greier ikke fagbevegelsen å forsvare seg sjøl, retten til å opprette og håndheve tariffavtaler, da taper vi alt. Også slaget om sykelønnsordning og velferdsstat. Ønsk oss lykke til.
arne.byrkjeflot@trondheim.kommune.no
