Solidaritetsalternativet må være solidarisk

John-Peder Denstad

Sekretær LO i Trondheim

Adresseavisens leder 2. januar tar til orde for en nasjonal dugnad i lønnsoppgjøret til våren ”etter mønster av solidaritetsalternativet” på 1990-tallet. Det tas til orde for at fagbevegelse, regjering og arbeidskjøperne skal gå sammen for å styrke norsk konkurranseutsatt industri.

Skal dette skje må det bygge på et solidarisk grunnlag. Det betyr at NHO må stanse sin kamp mot allmenngjøring av tariffavtaler slik de har gjort overfor elektrikerne og skipsverftene. De må godta solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte også der det ikke er allmenngjort. Intet solidaritetsalternativ uten sikring av minstelønn og arbeidsforhold. Det betyr at HSH må stanse sin kamp for flere midlertidige ansatte. Det betyr at Spekter må stanse sin kamp mot faglige rettigheter.

Et solidaritetsalternativ forutsetter at kravet om et likelønnsoppgjør ikke legges vekk. Det må legges på bordet en statlig likelønnspott på 3 milliarder kroner ved årets oppgjør som partene forhandler fordelingen av, og partene må godta at likelønn blir en etablert del av tarifforhandlinger framover.

Det viktigste bidrag myndighetene kan gjøre for konkurranseutsatt industri er: 1) Statlig storsatsing på å nytte norske skoger som industrielt råstoff, offshore vindmøller og solarindustri. 2) I tillegg til å sørge for at norske kroner ikke blir for sterk.

Og sist men ikke minst. Sykelønnsordninga må fortsatt fredes og uføretrygda må som LO kongressen 2009 vedtok ikke endres slik at de med lav pensjon eller barn rammes. Kort og godt: Solidaritetsalternativet må være solidarisk.