TIDSBRUK I SKOLEN
Veiledning til tillitsvalgte i Skolenes landsforbund
Ny Offentlig Styring – New Public Management
Styringsreformene som starta på 1980-tallet med nytt inntektssystem og seinere ny kommunelov og overføring fra regelstyring til rammestyring har ført til store variasjoner i hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer og drifter opplæringa. Desentralisering og deregulering har ført til at mange styringssystemer er i virksomhet samtidig og ansvarsforholdene er blitt mer uklare (oppleves ofte som mer detaljstyring). Styringsnivåene drar heller ikke uten videre i samme retning. Samtidig er de ansattes reelle vilkår for medinnflytelse svekka ved at flere og flere områder er underlagt arbeidsgivers styringsrett enn før.
Utviklinga i skolen gjenspeiler utviklinga i offentlig sektor generelt. Fokus flyttes fra kvalitative til kvantitative mål og bort fra folks indre motivasjon, til en ytre motivasjon (resultatfokusert) . I stor grad flyttes fokus fra helheten i læringsarbeidet til ensidig fokus på resultat og tester. Økt grad av krav til dokumentasjon og arbeid som ikke oppleves som relevant i læringsarbeidet, er et resultat av dette. En stadig større del av arbeidstida går med til denne type dokumentasjon, rapportskriving og møtevirksomhet., mindre tid til eleven og opplæringas kjerneaktiviteter. Ansatte opplever et ”dokumentasjonstyranni” som skaper frustrasjon fordi de opplever at de får for liten tid til arbeid med elevene.
En medårsak til denne utviklinga er også økt fokus på elevens rettigheter i lov og forskrifter. Dette er medvirkende til de økte krava til dokumentasjon.
Det er dokumentert at lærerne i denne perioden er pålagt en rekke nye arbeidsoppgaver i tillegg innafor det samme årsverket som før. At lærerne skal kunne bidra til å sikre god kvalitet i opplæringa for elevene i den offentlige skolen, forutsetter at det nå konkretiseres hvilke arbeidsoppgaver lærerne skal gjøre mindre av. Det kreves tiltak på alle nivå for i sum å bidra til god kvalitet i opplæringa ved at lærerne får konsentrere seg om kjerneoppgaver knyttet til elevenes utvikling.
|
Skolenes landsforbund vil på alle hold arbeide for at lærerne vinner tilbake mer tid til direkte undervisningsrelaterte oppgaver.
|
Lærerne er pålagt en rekke nye arbeidsoppgaver innafor det samme årsverket. Våren 2009 er det gjennomført en rekke undersøkelser om tidsbruk i skolen.
Nedenfor oppsummeres sammenfallende funn i de ulike undersøkelsene:
|
Lærerne ønsker å bruke mindre tid til:
• Fellesmøter på skolen
• Utenomfaglig arbeid/praktiske oppgaver
• Dokumentasjon rundt enkeltelever
• Læreplanarbeid/ lokalt læreplanarbeid
• Oppfølging av enkeltelever overfor PPT og andre instanser
• Rene omsorgsoppgaver
• Rapportering til skoleeier og skoleledelse
Lærerne ønsker å bruke mer tid til:
• Planlegge undervisningen
• Faglig oppfølging av elevene
• Faglige møter
• Kompetanseutvikling
Oppgaver som andre yrkesgrupper kan ivareta
• Praktiske oppgaver: rengjøring, søppeltømming, skifting av lyspærer m.m, dvs ordinære vaktmesteroppgaver.
• Inspeksjon
• Følging til skoleskyss
• Matservering
Oppgaver hvor lærerne kan få avlastning
• Omsorg for enkeltelever
• Konfliktløsning mellom elever
• Oppfølging av elever med spesielle behov
SØF-rapport ene nr. 02/09, 03/09, 04/09 – og FAFO-rapport 2009:23
|
|
|
Idebank til målretta initiativ som tillitsvalgte i Skolenes landsforbund kan presse fram:
- Tillitsvalgte på skolenivå:
- Ta initiativ til kritisk drøfting av hvordan ”møteressursen/bunden tid” skal brukes på skolen. Mål:
”mindre tid til fellesmøter – mer tid til direkte undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver.
- Korte, poengterte og relevante møter
- Ikke trekke flere med på møter enn det som er nødvendig
- Bruke mest mulig tid til elevrelatert arbeid, som undervisningsplanlegging sammen med kolleger eller alene
o Jobbe for å minimalisere skriftlig dokumentasjon i samband med vurderingsarbeid. (Med unntak av halvårsvurdering med karakter fra 8. trinn, er det ikke pålegg om skriftlighet i den reviderte vurderingsforskriften).
- Kritisk vurdere nytten og den faglige verdien av utviklingsarbeid.
- Sikre at igangsatt utviklingsarbeid blir vurdert og er en del av skolens virke før man setter i gang med nye prosjekter.
- Økt bruk av stabilt tolærersystem der det er hensiktsmessig:
Ø Gir grunnlag for felles refleksjon om lærerrollen, klasseledelse, undervisningsmetoder osv
Ø Frigir tid til bedre muntlig oppfølging av hver elev
Ø Sikrer kontinuitet i undervisninga
o Framsette krav om flere kontoransatte med siktemål at disse overtar mye av lærernes kontorarbeid som for eksempel kopiering, utsending og oppfølging av innkalling til foreldremøter mm
- Tillitsvalgte i kommuner/fylkeskommuner
- Kreve at kommune/fylkeskommune ikke stiller lokale krav til dokumentasjon utover forskriften til vurdering (obs! Ny forskrift gjeldende fra og med 01.08.09, se eksempel nedenfor)
- Kreve at kommune/fylkeskommune ikke krever lokale tester og kartleggingsprøver i tillegg til de nasjonalt initierte
- Kreve at skoleeier klart legger til rette for arbeidsvilkår som prioriterer undervisningsrelatert arbeid med utgangspunkt i læreplanmål.
- Kreve at reingjøringspersonalet får tilstrekkelig tid og ressurser til å gjøre hele jobben. Da mister ikke elevene verdifull undervisnigstid til feiing , søppeltømming osv. Læreren slipper å bruke av sin dyrebare tid til gjøremål som reingjøringsarbeidere er bedre på.
- Tillitsvalgte sentralt
- Kreve at sentrale myndigheter fastsetter læreplaner
- Avvise nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering
- Kreve at sentrale myndigheter bryter kompetansemålene ned på trinn
- Fag- og timefordelingen på hvert trinn fastsettes av de sentrale myndighetene
- Sentrale forhandlinger om arbeidstid
- Kreve økt lærertetthet
- Kreve at vurderingskriterier fastsettes av statlige myndigheter
- Arbeide for å videreføre lesepliktsystemet.
- Arbeide for at arbeidstidsavtalen er en sentral avtale.
* * * * * * * * *
Eksempel på tidsbruk i underveisvurdering
|
Funn i undersøkelser:
- Lærerne ønsker å bruke mer tid på å gi tilbakemelding til elevene om deres læring
- Lærerne mener de bruker for mye tid på dokumentasjon til utviklingsarbeid, læreplanarbeid, vurdering osv
- Mange elever ønsker muntlig tilbakemelding framfor skriftlig.
Forskriften Kapittel 3. Individuell vurdering……
- §3-16. Det skal dokumenterast at undervegsvurdering er gitt.
- Underveisvurdering omfatter:
Ø §3-11: ”….skal gis løpende og systematisk og kan være både munnleg og skriftleg”
Ø §3-12. Eigenvurdering. ”…..eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid….”
Ø §3-13. Halvårsvurdering i fag. ”….Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan og halvårsvurdering med karakter……..
|
Forskriften til underveisvurdering gir rom for ulike tolkninger på skolenivå. Med unntak av halvårsvurdering med karakter fra 8. årstrinn, gir forskriften ikke pålegg om at underveisvurderingen skal være skriftlig.
